reguleringsplan

En reguleringsplan forteller detaljert hvordan en utbygging over et område kan utnyttes.Reguleringsplan for en bolig kan omhandle blant annet hvor stor del av et område som kan reguleres til bygg av boligen, hvor mange etasjer bygget kan ha og om bygningen kan ha kjelleretasje, hvor mange meter over havet boligen kan bygges i maksimal høyde, eventuelle muligheter for mur og gjærer  og lignede informasjon. 

Det er ikke lov å iverksette store bygg og anleggsarbeid før det er foretatt en reguleringsplan, og før utbyggingen starter må den som står for arbeide opplyse om planene for bebyggelsen i området. Detter foregår som regel i en avis eller to som er alminnelig i for beboelsen rundt det rammede området. Her skal det også opplyses om hvilken formål reguleringen har  og hva slags følger som kan oppstå for området etter at reguleringen er foretatt. Beboere rundt reguleringsplanene har lov til å sende inn brev i plenum for å utale seg om sin mening om reguleringen hvis den rammer vedkommende negativt. Dette må gjøres før kommunen behandler reguleringsforslaget. 

Det finnes også noe som heter privat reguleringsplan. Det forekommer når en person søker om regulering for sin egen og private tomt, før en eventuell utbygging eller endring. Reguleringsplanen til den private personen sendes inn til bystyret for godkjenning. Hvis bystyret avviser søknaden om reguleringene, har vedkommende krav på å få reguleringsplanen videre sendt til kommunen for godkjenning. 

Det finnes mange regler å ta hensyn til under en reguleringsplan. Det er viktig at planen foregår på rett vis hvor det er straffbart og overstride en regel før en utbebyggelse eller endring over et område.